Two Body Orchestra
Külli Roosna og Kenneth Flak
“Since each of us was several, there was already quite a crowd.”
Deleuze/Guatarri
etymonline.com
“Orchestra (n.), area in an ancient theater for the chorus, from Latin orchestra, from Greek orkhestra,
semicircular space where the chorus of dancers performed.”
Om prosjektet
Two Body Orchestra (TBO) er en hybrid dansekonsert for to utøvere. Bakteppet for prosjektet er nye teknologier som problematiserer hva det betyr å være et individ og å ha et selv, noe som i sin tur gjør det
vanskelig å vite hva man snakker om når man sier “kjenn deg selv.” Det som tidligere var dype etiske og filosofiske spørsmål er nå i ferd med å bli konkrete utfordringer for ingeniører og softwareutviklere.
Forestillingens kjerne er idéen om kroppen som et mangfold; som en vev av organer, impulser, fiksjoner og teknologier; som et orkester i og for seg selv. Vi leter etter måter å håndtere presset, instabiliteten og
friksjonene dette medfører, i tillegg til den sporadiske harmonien det åpner opp for. Vi undersøker det motsetningsfylte og intime forholdet mellom orkestrets deler, og forsøker å skape rom for intensitet, sårbarhet og forundring i en situasjon hvor man ikke lenger kan skille mellom kjøtt og maskin.
Forestillingen er støttet av Kulturrådets prosjektstøtte for scenekunst/dans, men vi betrakter den i like stor grad som et musikkverk, hvor grensen mellom det kroppslige og det auditive er uklar: Hvor går grensen mellom lyd produsert av en instrumentalist og lyd produsert av en bevegende kroppsdel via en bevegelsessensor og et dataprogram? Når kan en instrumentalists bevegelser kategoriseres som dans? I TBO sirkler vi tilbake til bevegelsens nødvendighet i et kroppslig-algoritmisk gesamtkunstwerk.
Vi tar utgangspunkt i at digital teknologi er legemliggjorte tanker. Vi bruker teknologier som åpner opp for sanseerfaringer som ellers ikke ville være mulig. Kjernen i dette er bruken av bevegelsessensorer inesten alle forestillingene våre siden 2014. Sensorene gjør det mulig for utøvere å kontrollere og påvirke lyd og lys i sanntid. Vi skriver programmene for dette i SuperCollider, et open-source programmeringsspråk for algoritmisk musikk og live interaksjon.
Musikk
Musikken kan fungere som en forlengning av utøvernes kropp, som en partner med en egen vilje, eller som et landskap.
Lyden baseres på manipulasjon av opptak, syntese og kombinasjoner av disse. Vi er spesielt interesserte i måter å skape syntetiske lyder som føles organiske, samt å uvirkeliggjøre lydopptak. Det viktigste verktøyet for dette er granular syntese, hvor lyden kan manipuleres på mikro-nivå til å produsere alt fra uendret avspilling av lydopptak til ekstreme lydskyer som ikke likner på noe som helst i naturen.
Koreografi
Vi tar utgangspunkt i grunnleggende bevegelsesprinsipper: finne felles pust; slippe og fange; oppløses og stivne til; falle og ta i mot; dytte og dra. Vi henter inspirasjon fra både kampkunst og klassisk akrobatikk for dette. I tillegg til partner-arbeide kommer vi til å utarbeide solostrukturer basert på indre bilder i kombinasjon med algoritmiske strategier.
Vi nærmer oss koreografiske strukturer ved å lytte til rommet vi er i.
Dramaturgi Dramaturgien oppstår i en nedendfra-og-opp prosess, hvor vi tar utgangspunkt i relativt enkle ideer: FM, sinus-toner, granulering av korte lydopptak, transponering av stemmen. Innenfor disse leter vi etter
potensialet for noe ut over og dypere enn kompositoriske øvelser. Vi leter også etter slektskap mellom lyder. Hvordan kan disse fungere sammen med bevegelsene? Hvordan oppnår vi en sammensmelting av det kroppslige og det auditive?
